Nordplus illustrasjonsbilde

Nordplus nyheter

Økende interesse for nordisk samarbeid

Drøyt 700 Nordplus-søknader kom inn i vårens søknadsrunde, en økning på 17 prosent fra 2011.

Fire av fem delprogram under Nordplus har et økt antall søkere det siste året. De baltiske landene er mer aktive i Nordplus enn noen sinne. Dette er noen hovedfunn nå som årets søknadsbunker er behandlet.

– Vi er svært tilfreds med denne oppgangen. De nordiske og baltiske programkontorene har over flere år jobbet målrettet med å spre informasjon om mulighetene innenfor Nordplus. Dette arbeidet gir resultater, sier Vidar Pedersen, avdelingsdirektør ved SIUs Avdeling for høyere utdanning.

Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. SIU er hovedkoordinator for Nordplus-administrasjonen.

Horisontal dobling
Innvilgningsprosenten totalt ligger på drøyt 55, noe lavere enn tidligere år, men den varierer fra delprogram til delprogram. Den totale rammen til tildeling er omtrent som tidligere år, ni millioner euro.

Nordplus Horisontal opplever den aller største økningen, fra 34 søknader i 2011 til 71 i 2012, en vekst på over hundre prosent. Dette delprogrammet støtter innovative prosjekter som går på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer innen utdanningsområdet.

– Horisontal er det nyeste av delprogrammene, opprettet i 2008. Gradvis har programmet blitt bedre kjent, og programkontorene har blitt mer offensive i å promotere det. Felles innsats fra alle programkontorene ligger bak økningen, mener Pedersen.

Balterne kommer
De fire største nordiske landene – Sverige, Finland, Norge og Danmark – har flest institusjoner som deltar i Nordplus-søknader, og deltakelsen er relativ stabil fra år til år. De tre baltiske landene har hatt en jevn stigning i deltakelse siden de kom med i Nordplus-samarbeidet i 2008.

– De var nye i et nordiskstyrt program, og var nok litt usikre først. Nå har de deltatt på lik linje med de nordiske kontorene siden 2008, deltatt på årsmøter og i søknadsbehandling. Gradvis har de fått økt kompetanse om Nordplus, og samtidig følt seg mer involvert, sier Pedersen.

– De europeiske utdanningsprogrammene er viktige for balterne også, men de ser i stor grad til Norden når det gjelder arbeidsmarked. Dette henger naturligvis også sammen med finanskrisen ute i Europa, legger han til.

Færre og større på språk
Nordplus Nordiske språk (tidligere Nordplus Språk og kultur) er det eneste delprogrammet som opplever tilbakegang i antall søknader. Hovedforklaringen ligger i visse endringer som ble innført da den nye Nordplus-perioden (2012-2016) startet, ifølge Pedersen. Da ble en del av språkprogrammet overført til Nordplus Junior, nemlig mobilitet.

Dessuten ble Nordplus Nordiske språk endret i innretning, slik at det nå har samme struktur som de øvrige delprogrammene. Mens man før kunne søke som enkeltinstitusjon, må man nå være minst tre samarbeidende institusjoner fra minst tre land, slik tilfellet også er for de øvrige delprogrammene.

– I alt er antallet institusjoner involvert i søknader til Nordplus Nordiske språk det samme som i fjor, men de er spredt på langt færre og større søknader. Dette er en ønsket utvikling fra Nordisk ministerråd, som vil prioritere større prosjekter med flere involverte, hvor man løfter problemstillingene høyere og oppnår større spredning av resultater.

Ny utlysning på språk
– Mange søkere har imidlertid ikke fått med seg denne endringen i programmet og har søkt alene. Slike søknader har administrasjonen ikke kunnet innvilge, sier Pedersen.

Programkomiteen for Nordplus har på denne bakgrunnen åpnet for en ekstra utlysning for Nordplus Nordiske språk til høsten.

– Endringene i programmet har nok ikke nådd ordentlig ut, derfor ønsket programkomiteen denne ekstrarunden som en overgangsordning, forklarer Vidar Pedersen.

Utlysningen kommer i løpet av september, med forventet søknadsfrist i oktober. Mer informasjon kommer både på nordplusonline.org over sommeren.

Nedenfor kan du se tildelingene i de ulike programmene:

Runo Isaksen