En følelse av tilhørighet
Med prosjektet ’Fra våre forfedre til i dag’ (’From ancestral to today’) har de to skolene Väjke- Maarja Gümnaasium i Estland og Sonkajärvi Lukio i Finland fokusert på toleranse og flerkulturell forståelse. Gjennom dialog, kreative aktiviteter og tverrkulturell utveksling, var målet til Nordplus Junior- prosjektet å skape en følelse av tilhørighet til et felles Europa.
Her er noen av erfaringene fra prosjektet, fortalt av prosjektkoordinatoren:
Vi synes vi har hatt suksess i arbeidet, siden vi lærte mye gjennom prosjektet. Vi lærte mye gjennom de planlagte aktivitetene, men også ved å tilbringe en uke i et annet land og leve under andre forhold.
Prosjektet startet med en vellykket logo-konkurranse, - 38 studenter og en lærer deltok i dette. En annen vellykket aktivitet var skrivingen av en interaktiv bok der to skoler etter tur skrev kapitler til en bok om våre episke helter. Denne boken ble publisert på våre nettsider. Boken er ikke ferdig enda da vi bestemte oss for å fortsette med den dette året, men åpningslinjene var lovende: ”Det var en gang i et land langt, langt borte, at det en gang bodde en mektig familie på en gård. Der bodde Linda og hennes mann Kalev. De hadde en sterk sønn- Kalevipoeg.”
Når vi spurte elevene våre om hva som var spennende fikk vi mange ulike svar. Noen sa at det å besøke et historisk slott i Rakvere eller ulike museum var mest interessant, mens andre likte best å lage lokal mat og synge på et annet språk. De estiske elevene likte spesielt å delta i undervisningen ved Sonkajärvi Lukio.
Det viste seg at en ting estlendere og finner har til felles er deres forkjærlighet for sport. Ikke bare hadde vi en vennskapskamp i innebandy, men vi lærte også folkedans og kunstløp. I 2010 lanserte den estiske folkedans og folkemusikk- foreningen prosjektet ”Kaerajaan til Europa” ,og da lærte vi bort Estlands mest populære folkedans Kaerajaan til våre naboer.
Vi fikk mye ut av prosjektet. Deltagelse i prosjektet gav våre elever en sjanse til å praktisere engelsk utenfor klasserommet, de fikk mange nye venner som de fortsatt kommuniserer med og som de forhåpentligvis vil holde kontakten med. De fikk også erfaring når det kom til det å klare seg i ulike situasjoner i tillegg til en utvidet horisont.
Dette prosjektet kan oppsummeres med et estisk ordtak: ”La oss være estlendere (finner), men også bli europeere!”.


