Nordplus Junior

Samarbeid med Estland gir motivasjon

11 juni 2015

"Jeg trengte ny motivasjon, derfor søkte jeg på å få være med til Tallinn. Jeg ville ha en boost for å komme gjennom skoleåret", sier Ida Marie Jegteberg. Hun går på mediefag på Årstad videregående skole i Bergen. 

Fungerte det da?

"Ja, Tallinn-oppholdet har gitt meg mye. Jeg har blitt mer positiv. Jeg lærte mye nytt. Vi var med i studio på skolen og lærte mye om fjernsynsproduksjon. Vi besøkte også Estlands NRK og fikk se hvordan de jobber i studio. Veldig spennende."

Åirstad videregående skole og Tallinna Polütehnikum har et samarbeid med støtte fra Nordplus junior. Opplegget er såkalt moblitet for elever og lærere. Åtte norske elever og to lærere gjestet Tallinn to uker i mars. I april var rollene byttet om, med åtte estiske elever og to lærere på besøk i Bergen. Ordningen gjelder for andreklassinger på elektro og media.

Det var to aktive uker i Tallinn, forteller Ida Marie.

"Det var alltid noe å gjøre: bowling, biljard, kino, vandre rundt i byen. Tallinn er jo så billig, så vi spiste ute hver dag. Dagene gikk veldig fort. Vi ble en sammensveiset gjeng. Jeg ville ikke gått glipp av det for noe i verden. Vi fikk virkelig oppleve kulturen, bo hjemme hos folk, gå på skole. Det er noe helt annet enn en langhelg som turist, hvor man bare ser attraksjonene."

Stort læringsutbytte

"Det finnes ingen bedre belønning for en lærer enn motiverte og takknemlige elever. Det opplever jeg ofte i forbindelse med utveksling til Tallinn: Elevene våre blir mer motiverte, mestringsfølelsen vokser. De får ny oppladning til videre studier og fag", sier Arne Hessevik.

 Hessevik er inspektør og lærer i elektro ved Årstad vgs. Han har vært med i det norsk-estiske Nordplus-samarbeidet fra starten, og har selv gjestet Tallinn tre ganger. 

"Vi lærere blir motiverte også. Det er noe med å bryte med hverdagen, reise ut og oppleve noe annet. Jeg har vært på skolebesøk i flere land, men det er noe helt eget med utveksling. Du får en dypere forståelse av vilkårene, hvordan andre egentlig har det, jobber og tenker. Hva tenker de om pedagogikk, fag og ledelse? Her er mye å hente for oss", mener Hessevik.

Faglig sett henger så visst ikke esterne etter Norge, forsikrer han. Materiell og utstyr er veldig likt som i Norge.

Tallinn polytekniske er en stor yrkesskole med 1200 elever. Det er landets klart største og beste skole for elektrofag. Våre elever har nok litt problemer med å henge med på teorien deres. Det kan godt hende at de norske elevene har størst læringsutbytte, alt i alt. Alt er jo så enkelt i Norge, det er alltid et nett som fanger det opp. Det er en hardere virkelighet i Estland.

Positiv språklæring

All kommunikasjonen foregår på engelsk. 

"Det er så lærerikt å få snakke engelsk i to hele uker, både for oss lærere og for elevene. Mange av våre elever sliter med språkfag og teori, mange hater engelskfaget. Men de får en helt egen språklig utvikling av å være i praksisfeltet og måtte praktisere", sier Hessevik.

"Det gir positiv språklæring og kjempeutbytte for dem", sier Hessevik. Han ser for seg at de bør bli enda flinkere til å knytte utvekslingene til engelsk og samfunnsfag, som også står på pensum for elektroelever.

Flere leiebiler i Estland

Torsdag formiddag, og det vrimler av elever i auditorium B på Årstad vgs. De åtte estiske andreklassinger som har gjestet skolen i to uker, holder innlegg om hjemlandet sitt, skolesystemet, skolen. De snakker bra engelsk, hele gjengen.

"Vi lærer at Estlands høyeste fjell er 318 meter: «Bare et lite berg for dere nordmenn.» Vi får se foto av parlamentet: «Der våre politikere ‘jobber’,»" sier elektroelev Gianni Delfino. Han markerer hermetegn med fingrene og høster latter fra salen. Elevene åpner for spørsmål fra salen. 

"Er det mulig å leie bil i Estland?" kommer det forsiktig fra en førsteklassing.

Hektet på fjell

Etter at presentasjonene er over, hanker jeg inn tre estiske elever for å høre mer om deres erfaringer etter to uker i Bergen.  Gianni Delfino går på elektrofag.

"Jeg søkte om å få reise hit fordi jeg ville utvide horisonten min. Jeg liker å møte nye folk. Jeg visste ingenting om Norge fra før, men hadde hørt om vakker natur. Jeg ville se det med egne øyne." 

Gianni og vennene hans er blitt hektet på bergenske fjell, som de har besteget flere ganger.  Og de liker nordmenn. 

"Det er så fine og vennlige folk her. Jeg føler meg velkommen overalt. Helt ukjente folk bryr seg om oss. I Estland er vi mer stengt for utlendinger. Vi kan lære av Norge og andre land som er mer åpne", mener Gianni.

For fri skole

"Skolesystemet her er for fritt", skyter medieelev Mart Hendrik Kalev Diener inn. "Mange elever kaster bort tiden på ingenting."

"Norsk skole betrakter elevene som voksne og sier: ‘Gjør skolearbeid om du vil’. I Estland blir vi fulgt tett og pushet, utdyper Gianni.

"I Estland vi ta skolen seriøst og jobbe hardt. For vi har ikke gode ordninger for arbeidsledighetstrygd sånn som i Norge", sier Andre Kirsi, som er elev på automatikk. Også han har latt seg fascinere av norsk natur, men også noe annet.

"Norske kvinner er så vakre. Selv eldre kvinner kler seg fint og holder seg godt. Det ser man ikke ofte i Estland", mener Andre. De andre nikker samtykkende. 

Alle tre har lært seg litt norsk. Ellers har det gått i engelsk, og det har vært viktig språktrening, forteller de. Alle tre kan tenke seg å komme tilbake for å jobbe når de er ferdig på skolen.

Var litt skeptisk

Hva er de største forskjellene på Norge og Estland, synes Ida Marie Jegteberg?

"Det er ikke så store forskjeller som vi trodde. Jeg trodde at de sikkert kom til å være fattigere enn de faktisk er. Folk var hyggelige og gjestfrie. Eldre folk er ikke gode i engelsk, men elevene er jo flinke. Vi har blitt veldig gode venner." 

Ida Marie ler litt når hun tenker på tiden før hun dro. Hun var litt skeptisk, selv om hun tidlig bestemte seg for å søke om å få reise.

"Jeg var litt skeptisk, ja. Jeg har lært: Ikke døm folk ut fra hvor de kommer fra."

Veldig lærerikt

Også Harald Kjellevold, som går på elektro, tilbrakte to uker i Tallinn i mars.

"Jeg ville være med på dette for å få oppleve et nytt land. Jeg prøvde å lære mest mulig estisk. Jeg har ennå en huskelapp med enkle ord og setninger. Jeg var med i noen fag, med undervisning på engelsk. Vi var også på besøk i flere elektrobedrifter, og på vannkraftverk. Det var veldig lærerikt",sier Harald. 

Han merket at skolesystemet var litt annerledes. 

"Det er strengere der. Kommer du for sent til timen, kan døra være låst. Men skolen lignet ellers mye på vår, og de hadde bra utstyr", sier han.

Vokser på samarbeid

"Det norske skolesystemet er mer åpent. I Estland er vi mer strikte, vi følger elevene tett og pusher dem. Vi har fremdeles temmelig gammeldags pedagogikk, tradisjonelle metoder med kateterundervisning. I Norge er det mye prosjektarbeid, og det er inspirerende for oss. Faglig sett er det den aller største lærdommen for oss: Vi lærer ulike typer prosjektarbeid", sier Helen Pärk. Hun er assisterende rektor på Tallinn polytekniske.

"Det er godt å se hvor godt elevene jobber sammen. De vokser virkelig på dette samarbeidet", sier medielærer Marge Robam.

– Det åpner øyene deres å få reise ut og samarbeide med elever i andre land, sier Helen Pärk.

Sosial trening

På årstad vgs er utvekslingen organisert under faget «Prosjekt til fordypning» på vg2 og vg3. Arne Hessevik sier at skolen prøver ut noen læringsmål og vil ha en mer helhetlig vurdering av eleven: holdninger, stå-på-vilje, ryddighet.

De utreisende lærerne har en halvdags undervisningsøkt. Elevene deltar i undervisningen og får være med på bedriftsbesøk.

Alt dette er lærerikt og spennende for elevene. Ikke minst den sosiale biten, å treffe andre elever i en ny kultur, et nytt land. For selv om mange av disse 16- og 17-åringene kan framstå som tøffe, så er de jo usikre. Det er litt skummelt for dem å skulle reise ut og bo med en estisk familie. Vi ser at de binder gode sosiale bånd både innad i den norske gruppen og med deres estiske medelever. Flere av dem har reist på sommerferie til sine estiske venner etterpå Slik utveksling gir god sosial trening og mestringsfølelse.

factbox 

Nordplus junior er Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til samarbeid innenfor barnehage- og skolesektoren i Norden og Baltikum.

Programmet gir for eksempel støtte til mobilitet for elever og lærere, samt prosjekt- og nettverkssamarbeid.

Målet til Nordplus junior er å styrke og utvikle samarbeid, samt å skape nettverk av barnehager, grunnskoler og videregående skoler fra de deltakende landene. Dette vil føre til en økt utvikling av kvalitet og fornyelse i sektoren.